view_headlineSolens skole: Veien til samvittighet og hellighet

På terskelen til å gå inn i den store nyttårsdagen, under de første strålene av autentisk lys, ankom menneskestammen – det vil si flokken av studenter av denne menneskelige formen – etter fire epoker med involusjon, som nådde minimum av bevissthet i år 0, det vil si midt på natten i det store året, og den femte epoken, som vi nettopp har avsluttet i 2019, som er den eneste oppadgående epoken som studentene av denne formen har opplevd, åpenbart fra perspektivet til denne menneskelige formen og dens lærdommer – i denne siste epoken manifesterer fenomenet helgenkåring seg, verdsatt av grupper av studenter som er en del av de utskårne ansiktene og mørket i denne verden, som våger å heve opp helgener på en tredemølle som tjener deres gruppeagenda.

Hvis de ikke tjener kirkegruppens agenda, regnes de ikke som helgener; Hellige er tydeligvis bare de som hjelper dem med å rotfeste mørket sitt i skapelsen.

Denaturering av hellighet: Fra sollys til relikviekult

I denne tidsalderen som slutter i 2019 (Herrens år 1200), har konseptet om hellighet i skapelsen dukket opp igjen, men ikke som en nyhet, men som et snev av kunnskap gjenvunnet fra mørket i det "store året". Det er en arv fra læren som ble undervist i Solskolen (epoker 6, 7 og 8 i den siste syklusen), men som, etter å ha passert gjennom tidenes filter og nattens mørke, har blitt endret av studenter som sitter fast i misforståtte leksjoner.

På grunn av tapet av direkte forbindelse til kilden, ble hellighet degradert av:

Utskårne ansikter Erstatning av levende tilstedeværelse med døde symboler.

Manipulasjon og løgn: Bruk av det hellige som et verktøy for kontroll eller kommersialisering.

Eksternalisering av lys: Behovet for å finne opp "eksterne" helgener for å forankre et konsept som individet ikke lenger finner i seg selv. seg selv.

Det vi ser i dag i relikviedyrkelse er ikke hellighet, men en flokkeffekt som reflekterer bevissthetens kollaps. De som har mistet sitt indre lys søker det nå desperat i materielle rusk, og demonstrerer at de har glemt essensen av skapelsen: hellighet er en tilstand av å være, ikke et objekt for æresbevisning.

Hellighet som en frigjøringsprosess: Solskoleperspektivet

Fra solskoleperspektivet er hellighet på dette tidspunktet i det store året ikke tilbedelse, men den åndelige frigjøringen av selvet fra polariseringenes diktatur. Det er den individuelle prosessen der studenten av den menneskelige formen går gjennom tiden for å overskride tidens lærdommer.

Som kommer fra «Det store årets natt» – en periode da lærdommer ble skapt ufrivillig gjennom tetthet og mørke – er vi nå i det nødvendige øyeblikket for deres avslutning på et kollektivt nivå. I Skapelsen fullføres lærdommene i de viktigste overgangsperiodene mellom epoker, ved å:

Heve bevisstheten til form: Gjenkjenne tidligere mønstre og vandringer. Korrigere stien: Omstille Skapelsen til Kilden (Solen i denne universelle sektoren).

Denne kunnskapen, bevart stykkevis fra det gamle Store Året, har blitt forvrengt i ulike religiøse tolkninger som har mistet evolusjonens tekniske mekanikk.

Som en representant for det mannlige kollektivet sier jeg klart: Jeg er ikke "hellig" i ordets populære og forvrengte forstand. Siden jeg ble født på nyttårsaften, gikk jeg gjennom, og går fortsatt gjennom, alle lærdommene fra denne perioden, hvor de fleste opplevelsene innebar polarisering av bevisstheten inn i den negative polen – å være i en verden av studenter polarisert av lærdommene fra epokene jeg kom fra i 2019 eller 1200.

Hvis selve formen som styrer epokene er i ferd med å lære, hvordan kan noen student av denne formen hevde å være "hellig" midt i flokkeffekten? Ekte hellighet er erkjennelsen av ens egen posisjon på veien til likevekt, ikke en krone plassert over en polarisert bevissthet for å forankre betydningen av et flisskåret bilde i skapelsen, slik som kirken for eksempel, som lager helgener på en tredemølle. Vi har så mange helgener i dette planetariske mørket at du vil emigrere til en annen planet.

Bevissthetsskolen: Veien til Homo Luminus

Vi er en bevissthetsskole, og dere er studentene av denne menneskelige formen innenfor denne planetariske skolen. I denne visjonen er hellighet ikke en gave, men det direkte resultatet av en dyp forståelse av Skapelsen og lærdommene den gir oss for vår egen bevissthetsutvikling og til og med for helhetens utvikling. Selv om vi allerede er på vei på denne veien, vil hellighet først virkelig bli virkelighet i «gullalderen», den tiden da det mannlige kollektivet igjen vil nå 100 %.

Frem til dette klimaks har vi tre epoker med korrigering og oppstigning foran oss, nødvendige stadier for åndens foredling, stadier som vil omdefinere denne følelsen av hellighet forstått i denne timen av det store året gjennom perspektivet til bevissthetsnivået i epokene vi er i ferd med å gå gjennom. Hvis vi i «Det store årets natt» opplevde minimumsnivået av bevissthet (0 (-) - 25 % (+)), er vår fremtidige vei en av progressiv ekspansjon:

Epoke 6 (hva vi går inn i): Overgang og økning fra 25 % (-) til 50 % (+) bevissthet;

Syvende epoke: Øke bevisstheten mellom 50 % (-) og 75 % (+) bevissthet;

Epoke 8: Nå terskelen på 75 (-) -100 % (+) bevissthet, dvs. øyeblikket for absolutt helgenkåring.

Dette siste stadiet markerer det ultimate evolusjonære spranget: Overgangen fra kategoriseringene som er fremsatt av studentene av denne formen, ville være fra Homo Sapiens Sapiens til det vi forstår som Homo Luminus i de neste tre epokene, og ikke umiddelbart helliggjøre oss selv, ettersom vi har et planetarisk program, og leksjonene avsluttes i de store overgangsperiodene der vi korrigerer skapelsen, og de formene for mørke som ikke tjener skapelsens mening, lukkes. Det er punktet der alle klassifiseringer smelter sammen til enhet, og menneskelig bevissthet gjenvinner sin opprinnelige glans.

Å produsere helgener på en tredemølle uten å forstå hellighet er den ultimate arrogansen av dumhet. Det er et desperat forsøk fra en blind flokk på å kalle helgener de som var like fortapt i polaritet som dem selv. Sann hellighet stemmes ikke over i råd, men merkes i klarheten som en ånd ordner materie med og omstiller Skapelsen.

Mitt spørsmål er enkelt og er rettet til alle som går gjennom denne menneskelige formen (studenter eller mestere):

Hvem av dere føler dere "hellige" i dette overgangsøyeblikket?

Hvem blant dere er syndfri i denne timen av det store året, når alle helvetes lærdommer fortsatt er åpne?

Jeg inviterer dere til å se i speilet av deres egen samvittighet: er dere et lys som brenner alene, eller trenger dere voks og veke fra en institusjon for å virke opplyst?

Vi ser etter helgener i aksjon, ikke i utstillingsvinduer. Hvis ditt indre lys ikke er i stand til å legge en grunnstein for den nye planetariske retningen, er din hellighet illusorisk.

Yppersteprestens setning ved slutten av det planetariske mandatet for alle helgenskaperne.

I kraft av arketypisk autoritet og lovene som styrer denne universelle sektoren, på dette punktet av skapelsens rettelse:

Alle helgentitler som tilbys av de utskårne bildene fra den store årsnatten, erklæres av meg, Ypperstepresten, for å være FALSK og ILLUSORISK.

Disse såkalte helgenene tjente ikke det Autentiske Lys, men var brikker for begrensende konsepter og strukturer som opprettholdt mørket. Disse utskårne kirkelige bildene – som representerer den ultimate tettheten av denne verden – har ikke hatt noen sanne helgener i sine rekker, for en vekket ånd kan ikke registrere seg i strukturer basert på kontroll og løgner.

De som fulgte sin egen vei og utviklet seg til sin egen bevissthet, var nattens sanne pionerer. De er de som banet vei for resten av menneskeheten gjennom sin egen oppstigning, og nektet å bli absorbert av systemets destruktive frekvenser. Skapelsen anerkjenner disse som helgener og suverene studenter, sjeler som har beholdt sitt lys intakt gjennom denne nyttårsnatten.

Ved å følge sin egen mening og indre kompass, var disse pionerene i stand til å støtte hele Skapelsens struktur, og gi et fotfeste selv midt i dette administrative helvetet. De er bevis på at den menneskelige formen kan overvinne den "dyriske" tilstanden og nå terskelen til Dagen gjennom egeninnsats og åndelig integritet.

Disse gruppene, som nå er på slutten av sin periode på denne planeten, kan ikke produsere hellighet, men bare simulacra. Med oppløsningen av de gamle formene tar disse hellige titlene også offisielt slutt. Lyset trenger ikke lenger falske delegater i utstillingsvinduer; den trenger suverene ånder som er i stand til å bære Dagens frekvens uten mellomledd.

Fra Åsgard til høstfolket: Falle inn i død materie

Du må forstå at reisen har vært lang og fornedrelsen dyp. Vi startet fra den asgardiske arven - en æra med lysmesterskap og åndeteknologi - og gled gradvis inn i Uppsalas tetthet, hvor det hellige begynte å bli forvekslet med offer og død.

I dag er kulminasjonen av dette sammenbruddet de dødes kult. De som ikke lenger har tilgang til livet i seg, flokker seg for å kysse materielle rester i håp om at en annens død vil gi dem liv. Det er det ultimate beviset på at natten var mørk og mørk: studenter har kommet for å søke sollys i knoklene til falske helgener, og glemt at ånden ikke bor i døde kadaver.

Redaksjonelle notater:
Denne artikkelen er et levende dokument som for tiden er under utvikling. Selv om automatisert oversettelse gir tilgjengelighet, kan nyanserte konsepter kreve konsultasjon av den opprinnelige rumenske/dakiske versjonen for full filosofisk presisjon.