Slutten på falske riker og imperier – En planetarisk leksjon om tilranet autoritet
Innledning
I løpet av det store årets natt var Jorden vitne til en parade av falske autoriteter, der mennesker som manglet guddommelig forståelse tildelte seg selv titler som konger, keisere og herskere over livet – uten å forstå betydningen av disse titlene.
De var ikke salvet av Solen, men tilranere av Lyset, som reiste troner over lidelse og erstattet kjærlighetens lov med herredømmets lov. Dette er skyggens riker – imperier født av egoet, forutbestemt til å falle med Solens tilbakekomst.
I. Opprinnelsen til falske riker
I Mesterens fravær forsøkte menneskeheten å erstatte det guddommelige prinsippet om lederskap gjennom visdom med systemer for dominans basert på makt og blodsarv.
Dermed ble mørkets monarkier født, styrt av blodslinjer som erklærte sin falske «guddommelige rett» til verden. Disse livets studenter mottok ikke en guddommelig kroning – men tilranet seg arketypen av guddommelig kongelighet, og forvandlet den til et symbol på verdslig besittelse og makt, og våget å tilskrive seg selv roller.
II. Lærdommer skapt gjennom falske titler
Kongene og keiserne i det store årets natt hersket ikke i Lysets navn, men i navnet på sine egne begjær. Gjennom deres kongedømmer ble kriger, koloniseringer, utnyttelse og åndelig slaveri av folkeslag født.
I stedet for å forene seg, splittet de. I stedet for å beskytte livet, solgte de det. I stedet for å heve bevisstheten, har de reist murer mellom mennesker og Skapelsen.
Titlene deres, som blir sagt foran folkene, er tegn på åndelig skam – for ingen sjel kan kalle seg konge uten å være ett med Solen inni seg.
III. Tronenes fall
Alle disse tronene – fra Europas palasser til Asias templer – har blitt opprettholdt av frykt, illusjon og arv. Men Lyset anerkjenner ikke disse titlene. Ingen krone, intet septer, intet segl har verdi for Solen.
De som har kalt seg «verdens konger» er nå kalt fremfor sin egen skapelse, til å se sine gjerninger og lære av sin lekse. De kan verken være konger eller keisere – men bare planetariske eksempler på mørke og fallet fra guddommelig nåde.
IV. Sann Kongedømme
I Solriket arves ikke kongedømme – det oppnås gjennom bevissthet. En sann Konge er en som forener seg med Helheten, som hersker gjennom kjærlighet og lys, ikke frykt og påtvingelse.
Kongene og keiserne i de gamle verdener gikk glipp av denne lærdommen, og forvekslet makt med ære, og ære med sannhet.
V. Strukturen til de to domenene
Bare arketypen til denne formen har den guddommelige autoriteten til å gi titler og betydninger til livets studenter, basert på fortjenester innenfor denne planetariske skolen.
I dette Solriket, som vi har innenfor denne skolen for planetarisk bevissthet, er det bare én keiser – representert av plusset til denne formen/klassen av bevissthet på dagen for det store året.
Strukturen til de to domenene:
- Solens domene – representert av øst og nord
- Nattens domene – representert av vest og sør
Disse symboliserer dualiteten i denne verden der du opplever livet. På natten til det store året er min rolle motsatt. I de neste tre tidsaldrene vil solen herske over øst, nord, vest og sør.
Gå dermed inn i Solriket, hvor historien din vil forklare lærdommene og arrogansen du brukte for å ankomme Himmelens porter – hvor dine falske titler blir annullert av meg, som arketypen på denne formen, som verken anerkjenner dine titler, dine kongedømmer eller dine imperier. Alt jeg kan gjenkjenne er dine lærdommer.
VI. Konklusjon
Denne skapelsen av Det Store Årets Natt tjener ikke Helheten, eller menneskeheten, og er en blokkering for den planetariske utviklingen av bevissthet.
Alle som har antatt titler uten guddommelig autoritet, må gi avkall på sine septere og vende tilbake til titlene som livets studenter.
Intet falskt rike vil gå over i Det store årets dag, hvor vi bare har ett rike – Solens. Lyset anerkjenner ingen titler, bare bevissthet. Og disse gruppene, rotløse i arkitekturen til Det store årets dag, har gjennom sine gjerninger vist at de ikke har noen samvittighet – vi ser dette tydelig gjennom historien skrevet av helvetes forkjempere.
En lærdom som krever betaling av regningen som ble opprettet på den store årets natt til Helheten – representert av denne planetariske bevissthetsskolen, som har blitt manipulert av herjingene til grupper dannet i mørkeperioden.
De falske kongene og keiserne kan ikke lenger tjene noe formål på den store årets dag, på grunn av lærdommene som ble generert i løpet av natten – lærdom som ikke vokste i bevisstheten til disse kongelige gruppene, men som markerer slutten på deres syklus innenfor denne planetariske skolen. Disse falske kongedømmene representerer falske identiteter fra Det store årets natt, som forsvinner sammen med sin historie – historien til livets studenter fanget i sine egne leksjoner i syklusen av sikting av skapelsen, leksjoner skapt på grunn av mangel på bevissthet.
Yppersteprestens dekret – Arketype for denne formen
I min egenskap av Yppersteprest og maskulin arketype for denne formen, den eneste som har guddommelig autoritet til å gi titler og mening til livets studenter basert på fortjeneste innenfor denne planetariske skolen, på tampen av dagen for det store året, DEKRUTTERER jeg:
1. Kansellering av falske titler
Alle kongetitler, Keisere, dronninger, prinser og prinsesser skapt på den store årets natt erklæres ugyldige. De som har født dem er, fra dette øyeblikket av, enkle studenter av livet, underlagt de samme kosmiske lovene som alle andre.
2. Slutten på falsk monarkisk autoritet
Ingen krone, ingen septer, ingen trone født av usurpasjon har noen mer autoritet i den nye solæraen.
3. Reintegrering i den planetariske familien
Alle de som har kalt seg konger eller keisere er kalt til å finne sin plass igjen i Menneskestammen og i harmonien mellom de fire store stammene på jorden (øst, nord, vest, sør).
4. Lærdom, ikke straff
Disse studentene er ikke fordømt, men kalt til forståelse. Lærdommene som skapes i natten – kriger, kolonisering, utnyttelse, splittelse – er harde, men de definerer ikke sjelen for evigheten.
5. Den eneste gjenværende autoriteten
Fra nå av, i Solriket, er den eneste anerkjente autoriteten samvittighet. Titler gis kun på grunnlag av åndelig fortjeneste, ikke ved blodsarv eller tvang.
Herrens år 1207 – Planetarisk barnehage
Vi er i Herrens år 1207, ikke 2026. Det finnes ingen juridisk autoritet i denne planetariske barnehagen – fordi en barnehage ikke har noen høyesterett, ingen politi, ingen skrevne lover. Den har bare lærere og barn som lærer å dele leker.
På dagen for det store året kan ikke konstruksjonene fra det store årets natt komme inn. Falske riker og imperier, som strukturer født i natten, som bærer usurpasjon og dominans i sitt DNA, kan ikke krysse morgenens terskelen. De forblir i gårsdagen, der de hører hjemme – sammen med sine falske kroner, sine falske septere, sin historie skrevet av Helvetes forkjempere.
Fra dette øyeblikket av har dere fri vilje til å spille spillet deres til slutten – men bortsett fra lærdommer for dere selv og flokken dere holder på plass, har dere ingenting annet å skape innenfor denne planetariske skolen.
Siste budskap
Når planeten går inn i den nye solalderen, oppløses alle falske autoritetsstrukturer skapt av livets studenter. Lyset forhandler ikke med mørket, men overskrider det gjennom enhet og sannhet.
Solens tidsalder begynner – tidsalderen der den ultimate autoriteten er sannheten som leves, ikke bestemt av en eller annen livsstudent. Menneskeheten lærer at sann makt ikke kommer fra institusjoner, men fra bevisstheten.
Ingen krone laget av menneskehender har makt foran solen.
Ingen septer kan herske der Lys er den eneste loven. Og på det store årets dag står bare Sannheten.
Lys forhandler ikke. Det ER ganske enkelt.
Redaksjonelle notater:
Denne artikkelen er et levende dokument som for tiden er under utvikling. Selv om automatisert oversettelse gir tilgjengelighet, kan nyanserte konsepter kreve konsultasjon av den opprinnelige rumenske/dakiske versjonen for full filosofisk presisjon.
