view_headlineAllegori om kjærlighet

Et dikt skrevet av meg i 2018 eller 2019.

Terra - Kjærlighetsallegori

Terra fortryllede bokhandel, din skjønnhet er besatt med juveler,

hellig land for etterkommerne av de fra den for lengst glemte Lyra,

av de evige projeksjonene, polarisering er bare en lærepenge,

i delte sykluser, påvirket av stjerner, mor Gaia venter på deg!

Allegorien om kjærlighet til subtile energier og guddommelige vesener.

I bevissthetssykluser stiger eller synker dette biblioteket med sin tetthet

evolusjonsstandarden til vesenene som er ved mors bryst

med den fragmenterte helheten, det skjulte mønsteret av den glemte regnbuen,

kjærlighetens hellige sted som forener yin og yang.

Den mystiske allegorien om gjenforening der to blir ett gjennom sin store kjærlighet.

I disse livets sykluser undersøker vi betydningen av kjærlighet,

vi føler oss fordømt av livets regnbue,

vi søker evig og evig kjærlighet,

blant stormene i oss som vi stadig gir næring til.

Kjærlighetsløshetens smerte, illusjonen av lykke, vi fortsetter å skissere den.

Kjærlighetens allegori i sin dans av å gi

tenner og avtenner kjærligheten som stadig tenner den.

Leksjoner avtalt med kjærlighet planlagt, fordømt i århundrer,

knuste hjerter med glitrende hjerter, i sin betydning av balanse,

kjærlighetens mønster, lykkens spill med sin dans av kjærlighetsløshet.

I kjærlighetsløshetens smerte du vil befinne deg i, er det en uforståelig betydning som bare du kan belyse.

Vent din tid, vær tålmodig i forståelsen, lytt til deg selv, så vil du seire,

ikke forhast deg med å dømme og forstå syklusenes makt over deg.

Ingenting er imot deg, du har nettopp vokst opp og noe annet passer deg;

Poenget er at du skal vokse i alt og slukke de glemte karmaene.

Å lukke seg selv som et forheng, å åpne seg for fullmånen -

kjærlighetens allegori, denne kunnskapen om egenkjærlighet,

avslutningen av guddommelige lærdommer, resultatet av kampene med deg selv,

poleringen av hemmeligheten som oppfordrer deg til å vende deg om mot deg selv,

den guddommelige meningen i deg for å finne den.

Kjærlighet er en tilsynelatende uforståelig musikk; den beruser oss noen ganger, noen ganger vekker den oss

fra denne valsen skiller oss så, skjebnens orkestrering, det hellige nedgangens spill.

Men husk at kjærlighetslivet er som en uendelig trapp. Den dør aldri,

det er bare en måte å polere på som lærer deg å vokse, å rette deg opp,

å sette pris på deg selv, å elske deg selv og å tenne den ilden som allerede ulmer inni deg.

Nøkkelen til dette biblioteket er utvilsomt deg.

Meningen er å vokse i alt, å slukke uforglemmelige karmaer,

å søke lykke og bare i deg selv å finne den,

å følge grønne stier, å gå seg vill, å bli full av himmelske muser,

til du våkner og begynner å lære.

Med din guidede ånd, noen ganger til og med veldig forvirret,

i denne guddommelige dansen av den glemte regnbuen, kommer du hit for å transcendere,

å kjenne til alle slags roller, å bli gjenfødt, å ødelegge kulisser,

å elske, å tilgi, å kjenne til alle slags varianter,

å smake livets søte mening i svermer.

Akkurat som livets tråd kommer frem fra frøet

som stiger opp og streber mot lyset for å styre seg selv,

akkurat som vinden styrker stilken, slik livets vei kan være,

den magiske kjærligheten til egenkjærlighet, den hellige ild av subtile energier,

formet av sin egen kraft, gaven fra guddommelige krefter.

Alt er designet for å tiltrekke deg, rive deg vekk fra din skjebne

men til tross for alt som vil komme, er du en stor navigatør av natur, en erobrende ånd,

en gammel ånd som kjenner magi, fordi selve livets magi kommer med tillit til deg selv.

Så lenge du gjør alt med kjærlighet, vil du bli din egen herre,

du vil være udødelig i stjerneriket med din store kjærlighet som vil være med deg for alltid.

Redaksjonelle notater:
Denne artikkelen er et levende dokument som for tiden er under utvikling. Selv om automatisert oversettelse gir tilgjengelighet, kan nyanserte konsepter kreve konsultasjon av den opprinnelige rumenske/dakiske vers